I've started my house make-over! I'll keep you updated, and I'll try to find a camera so I can keep track of my progress. Today I've learnt how to remove dents on wooden tables, and how to even out holes in the walls!

That's all for now, I really need to go to bed.

Oh, and by the way, I'm having my first driving lesson tomorrow, exciting! :D

Nå er kl 7 om morningen, jeg skal ikke på skolen, men jeg har allikevel vært våken siden kl 5 i dagtidlig. Slik er det å være jetlagged!

På lørdag dro jeg på russens grisefest, og overrasket alle sammen. Det var kjempekoselig å se folk igjen, men jeg var skikkelig trøtt, så var nok ikke verdens beste party-buddy. Velvel, det kan jo alltids tas igjen!

I går fikk jeg også se min nye bolig, og siden jeg får lov til å pusse opp litt og slik, så gleder jeg meg veldig til å begynne! Og det beste av alt? Masse, masse skap-plass! Malin har vært så grei å si ja til å hjelpe meg med litt maling og slik, så tror at det blir veldig gøy. Dessuten blir det deilig å få tankene over på andre ting.

Det er veldig rart å være tilbake i Norge; alt er likt, men samtidig veldig forandret! Jeg kan ikke beskrive følelsen, men akkurat nå føler jeg det litt som om jeg fortsatt er i Hong Kong! For jeg føler så absolutt ikke at jeg er i New Zealand(jeg må tross alt kle på meg masse klær bare for å krysse gårdsplassen), men det føles liksom ikke som jeg er i Norge heller. Det blir nok bedre ettersom jeg kommer inn i ting igjen, men akkurat nå er det bare rart!

Jeg starter på skolen igjen iløpet av uken, så det kan bli interessant - høres ut som om det er utrolig mye jobb!

It's 7 a.m., I'm wide awake, and I'm not even going to school today! Not sure if I like being jetlagged or not...

It's so weird being back in Norway, because everything is the same as always, but at the same time, so much has changed! It's like impossible to explain how it feels, but in many ways I feel pretty lost. It's kinda like I'm still stuck in Hong Kong, because this sure doesn't feel like New Zealand with I-don't-know how many degrees on the negative-side, but it doesn't feel like I'm home either.

I meet some of my friends on Saturday, caught them by a surprise on a party. It was really nice to see them again, and I really look forward to see them at school every day!

I also got a new house, I had a look at it yesterday, and I'm really excited about starting a little make-over on it! I'm getting some new furniture, plus doing quite a lot of painting. And the best thing; my good friend, Malin, is helping me, so it will be like a catch-up at the same time! It will be nice to get started on something, just so I can be distracted from my thoughts of New Zealand.

That's all for now I guess.

So guys, I am now back in Norway, and it is so, so weird, you have no idea. Firstly it was really weird how people around me were speaking Norwegian, in all sorts of dialects. I also realized how used I've gotten to the New Zealand heat when I walked out of the airport, and this biting cold hit my face. This has to be like -30 deg C! Turned out it was only like -6...

And weirdest of all; I panick every time we go into a round-about, or drive in an intersection, as I keep thinking that the driver is driving at the wrong side of the road.

I am currently in Oslo with my sister, it was so nice to see her again!

I do have some pictures, but after 40 hours of travelling, my face aren't suitable for the internet, so I won't post them for now!

That's all for now.

My first blog entry in English guys! Promised some of you back in New Zealand to blog in English, so let's see how it goes.

I am sitting in Hong Kong with 7 other Norwegians at the moment, we've been here for like 7,5 hours, and we still have another 2 hours of waiting before we can board the plane to London. I haven't slept since I left Auckland, so I'm looking forward to sleeping during the 12 hours long flight.

We don't really do much here... We eat, look around in the different shops, and talk. It's weird to see the policemen heavily armed with machine guns, and people seem to think that we are really weird since we hug eachother - it's not really the done thing in Asian countries I think...

...and by the way, but camera is broken, so won't post any pictures for now, as I'm at the moment using a disposable one

Nå sitter jeg i Hong Kong sammen med 7 andre nordmenn, og masse franskmenn. Vi har vært her i ca 7,5 timer, og vi har fortsatt 2 timer igjen! Det har gått overraskende bra, selvom jeg ikke har sovet siden jeg dro fra Auckland. Forhåpentligvis går det greit å sove på flyet.

Det skjer ikke så mye her,  vi sitter og snakker, spiser, og ser i butikker. Politimennene har maskingevær, og folk ser skikkelig rart på oss når vi klemmer hverandre.

Det er litt kaldere her enn Auckland, vi nærmer oss vinter og snø:(

....og ja, kameraet mitt er ødelagt, så bruker et engangskamera - derfor blir det ingen bilder denne gangen.

Hva skal jeg skrive om nå? Jeg sitter hjemme hos tante Jenny med stor skrivelyst, men liten inspirasjon. Jeg tror jeg har snakket nok om jul for å si det slik!

Vel, som de fleste antageligvis har fått med seg, så går året mitt mot slutten. Har vært ganske trist å tenke på at jeg skal dra ifra vertsmoren mn, men i dag fikk jeg veldig gode nyheter; Vertsmoren min kommer antageligvis til Norge på besøk i juli! Du kan tro jeg ble glad da hun fortalte det!

Etter en liten titt gjennom bildene mine, ser jeg at det har vært mange høydepunkt iløpet av utvekslingsåret(og jeg regner med at det blir et par til de neste 2 ukene), så hvorfor ikke samle dem i et innlegg?

Januar:

Hele måneden bruker jeg på å forberede meg på å reise til andre siden av kloden, jeg er spent, nervøs og gleder og gruer meg om hverandre! Den 27. setter jeg meg på flyet, og starter reisen til en ny verden. Den 29. er jeg fremme i Auckland, jetlagged, dehydrert og syk, den natten er antageligvis av mitt livs verste.

Hong Kong!

Det var jo ikke bare fælt, vi hadde jo trossalt veldig fint vær, og et badebasseng!

Før vi reiste til vertsfamiliene våre.

Februar:

Jeg begynner på skolen, det er utrolig varmt, noe jeg nyter helt til jeg får et heteutslett. Jeg blir spesielt godt kjent med Ana fra Portugal, og i tillegg til Y13 camp, morer vi oss på hesteløp og sprangstevner. Jeg prøver også vannski for første gang!

Naturen har jeg fortsatt ikke vent meg til, og jeg synes det er kjempespennende å dra på bush walks til Wairere Falls, og andre steder.

Fashions in the field


Ana og Heidi på stevne

Y13 camp - mitt første møte med Y13 ved Matamata College, 2010

Wairere Falls<3

Mars:

Denne måneden var fullpakket av events med 2 AFS camper, en i Whitianga med lokallaget og en i Ngaruawhahia. Ana og jeg prøvde abseiling for første gang sammen med Te Poi Primary, og vi dro i dyrehagen sammen med bio-klassen. Jeg tror også at det var iløpet av denne måneden at jeg fikk smake sushi, min nye livsrett, for første gang!

Abseiling!

Hot water beach - helt spesielt!



Som Sissel sier; Norske-torsker! <3

AFS

Så mange nasjonaliteter samlet på et sted!


Skoleturer..

April:

April startet med påskeferie - herligere enn det blir det ikke! Det var fortsatt varmt og fint vær, og jeg hadde ikke så mye som sett på jeansene mine en gang. Vertsmoren min tok meg med på en roadtrip langs Stillehavskysten, og jeg fikk sett noe av det mest utrolige noensinne. White Island var breath taking, og jeg kommer aldri til å glemme den øya! Å svømme sammen med haier var jo ganske kult det også. Jeg opplevde også mitt første jordskjelv, i Whakatane, denne måneden.

Etter roadtrip var det AFS-konferanse, og lokallaget vårt kledde seg ut som hobbiter!

AFS Thames Valley

Hobbit-øl


White Island<3

I et stooooort basseng, sammen med haier og flyndrer:)

Jeg fikk mye pes om disse fuglene! Kjære nordmenn; disse er fredet, ikke skyt dem, idioter.

Weka!

Roadtripen vår ble avsluttet på Auntie Jenny's gård, der de har hester! Ace og meg på toppen av en random haug.

Mai:

Mai var litt roligere, men jeg hadde fortsatt masse å gjøre. Skolen arrangerte en bio-tur opp til Goat Island, snorklingen var en stor fiasko i rough sea som var ganske så fiskeløs på tidspunktet. Det var riktignok en veldig koselig tur, og jeg hadde det gøy sammen med søte jenter i fra klassen<3

Jeg ble også med Zara til en privat race-bane, og så en mini-stock bil for første gang!

Sissel kom på besøk<3

 Ana ble med til tante Jenny's gård, og vi koste oss sammen med hestene.

<3

I mai hadde vi også Secret Admirer, ganske fint å få blomster og sjokolade midt i uken!

A mini-stock race car

Klare for snorkling in rough water!

Juni:

Dette var Ana's siste hele måned, og vi hadde planer hele tiden! Et veldig stort høydepunkt var årets ball, med tema 20-tallets Mafia, hvor vi forøvring vant "Årets best kledde par til tema". Dette var også en sportsfyllt måned, og jeg så både min første hockey kamp, og min første rugby kamp(All Black vs. Wales!). Månedene hadde flydd avgårde, og det var allerede tid for AFS mid-stay camp.

På Rugby camp med Cristobal, Ana og Clement! Og Nicolai selvfølgelig:D


Ball!

Som alltid stjal Nicolai kameraet mitt litt, så da får jeg masse, masse,masse bilder av ham og Sissel:)

En fast AFS aktivitet.

Juli:

Det var vinter, og fryktelig kaldt! Selv med masse ull, og verdens største skjerf frøs jeg, noe kiwiene ikke kunne skjønne; jeg kommer jo fra Norge! Uansett, det var kjempekaldt, no kidding. Heldigvis hodt vi varmen ved å gjør sosiale ting, som å dra ut for å spise, eller andre ting iløpet av kvelden, som f.eks. the Kiwi/Huia Social.

Ana dro rundt den 17., og det var veldig trist å si farvel - heldigvis er ikke Portugal altfor langt unna Norge!

Det var vinterferie i hele 2 uker, og jeg dro til Sissel, og traff Oda igjen for første gang på 6 måneder. Jeg fikk også se snø for første gang siden jeg dro fra Norge da vi dro til Mt Ruapehu, en aktiv vulkan, for å stå på ski!

Etter vinterferien donerte jeg blod for første gang(noe dere som har fulgt med på bloggen jevnlig høyst sannsynlig fikk med dere!).

 
Nordmennene mine<3



Tøffe snowboarderen på Ruapehu

Bloddonasjon

Pirat/Ninja-tema på the Kiwi/Huia Social

Jeg er fortsatt like betatt av naturen, og denne ble fort min favoritt-tur<3

August:

Sommeren og den varme solen virket veldig langt unna, men jeg holdt meg opptatt med teaterøvinger og skolearbeid. Jeg dro også opp på Mt Ruapehu igjen, for å stå på snowboard denne gangen. Det var en interessant opplevelse, siden jeg ikke har stått på brett på veldig lenge(og jeg har aldri vært slik veldig god heller). Jeg kan huske diverse fall, å bli kjørt inn i av en uerfaren asiater, og bli hilset med "Yo Bro", i tillegg til å fryse som f*** i jakten på en god restaurant (vi fant en veldig bra en riktignok, så det var verdt det!).

Dette var også måneden da jeg deltok i the Tough Guy/Gal Challenge i Rotorua - en kald, tøff, og fantastisk gøy opplevelse!

Også ble denne bloggen kåret til månedens blogg på AFS sine nettsider!

Ruapehu!

Jeg fikk en pakke fra AFS, selvom de hadde fått navnet mitt litt feil:P

September(og litt Oktober):

Plutselig kom premieredatoen på skuespillet jeg var med i! Det var en uke uten veldig mye søvn, men jeg elsket hver eneste kveld. Det var kjempegøy, og noe jeg absolutt kommer til å huske! Sissel kom også på besøk for å se premieren, og vi dro også til Hamilton for å feire Kate's 18-års dag!

Så var det klart for den siste 2-ukers ferien, en ferie som for de fleste bare er studering. Selv åpnet jeg ikke så mye som en skolebok etter at vi hadde laget Hokey Pokey i kjemi-timen, for da var det nemlig bare å pakke, og sette seg på flyet ned til Christchurch. De neste 11 dagene var fylt av latter og nye inntrykk da Oda og jeg reiste rundt  Sør Øya med rundt 30 andre utvekslingsstudenter.Og den største opplevelsen var selvfølgelig SKYDIVE!

Vel hjemme var det bare å begynne å pugge, ettersom jeg  innså at eksamene var farlig nærme!

The lovely Porscha og Grantham

Connie og the bitchy Porscha

Funky Honkey Pokey

SKYDIVE, BBY!

Oktober:

Bestod av Sør Øya turen, og skolearbeid. Og dersom jeg gjorde noe annet, så finnes det ikke noen bilder av det.

Litt random bilder ifra Sør Øya turen!:)

November:

Jeg dro sammen med Zara på Guy Fawke's Race, og lærte meg alle de forskjellige biltypene. Den 10. var vår siste skoledag, og den 11. var det Y13 dinner, der jeg holdt en tale jeg har skrevet et innlegg om før. Et av mine flaueste, men også mest ekte og ærlige øyeblikk i New Zealand.

Sandra og jeg var også skikkelig spreke, og besteg Mount Te Aroha - helt fantastisk utsikt!

Eksamene startet, og dagene bestod av pugging og eksamenssitting, det var skikkelig varmt og jeg begynte å lengte etter sommerferie og strand. SIssel ga meg en liten pause fra puggingen da hun kom på besøk, og vi sammen dro på et 20-års lag!

Megselv, Sissel, og Lockie på 20-års dagen til Ben/hadebra for Blair

Hanna og Britanny på siste skoledag

Utsikten fra toppen av Mount Te Aroha er ganske bra!



Y13 dinner

Desember:

Oj, desember allerede, og det er klart for min siste hele måned i New Zealand! Desember er jo ikke helt over enda, men jeg har rukket litt av hvert iløpet av de siste 26 dagene.

Første helg var det Prizegiving på skolen, der jeg fikk 1st i kjemi, noe som var veldig stort. Det var fint å få annerkjennelse for hardt arbeid:)

Vi hadde vår siste AFS-camp, og det var trist å si farvel til alle de internasjonale vennene mine - bra vi har facebook!

En stor hendelse var min egen 18-års dag, hvor ingenting gikk som planlagt, men jeg hadde en kjempefin dag, og med Oda på besøk ble den enda bedre!

Camilla ble også 18, noe vi feiret med en Dane Rumble konsert!:D

Med sommerferie åpnet muligheten  seg for spontane piknikturer, bilturer og fester.

Og la oss nå ikke glemme av Hobbiton(som jeg ikke har lov til å snakke om, eller legge ut bilder av...

Og selvfølgelig JUL!

Bilder fra desember har jeg jo nylig lagt ut, så dere får klare dere med dette bildet som oppsummerer desember ganske så bra; venner, glede, minner og lykke!

Til jul fikk jeg en CD/DVD av ene tanten min med familie. Da jeg først så navnet på artisten ringte det ingen bjeller(jeg er virkelig fjern når det gjelder artistnavn, til den grad at det tipper mot dødsflaut), men etter en liten search på Youtube gjenkjente jeg henne fort igjen!

Gin Wigmore har noen av de sangene jeg har nynnet masse på iløpet av året, og hun kommer fra New Zealand (men dere har henne i Norge, right?). Jeg elsker stemmen hennes, den er så unik!

Og jeg kommer nå til å gå rundt å nynne "Oh my God I'm beaten in the game of love
And I fall down I fall down on my knees I fall, lalalallalaaa" i de neste timene, siden dette er en sang som bare klistrer seg fast i hjernen, men akkurat med denne har jeg ikke så veldig mye imot det!

Gotta love it, ae?

Om under to uker kommer jeg til å stå på Auckland Airport for å si adjø til vertsmoren min. En person som jeg har blitt veldig glad i iløpet av det siste året, en person som har sett meg gjennom store og små opplevelser. En person som har tålmodig hørt på mine bekymringer og gleder, en person som har vært der gjennom tykt og tynt. Det er vel unødvendig å si at det kommer til å bli en veldig trist farvel!

Jeg har veldig blandete følelser rundt avreisen, for på en side blir det utrolig trist å reise; dette livet kommer jo trossalt aldri tilbake! Jeg har bygget et annet liv her, et liv jeg nå må legge bak meg... På en annen side så har jeg jo ikke sett venner og familie på snart et år, og jeg gleder meg veldig til å se alle sammen igjen!

Dersom jeg husker tilbake et år, var det veldig vanskelig å reise hjemmefra, jeg husker hvor mye jeg gråt den første natten i New Zealand., og hvor fælt det var ukene før jeg skulle dra - nå griner jeg iallefall ikke annenhver kveld, og det må jeg si at jeg er veldig glad for! For et år siden visste jeg ikke hva som ventet meg, og jeg hadde det ganske så fint hjemme, men samtidig var jeg klar for å se noe nytt, for å sette mitt norske liv på pause. Det var forvirrende.

Jeg er veldig glad for at jeg dro hit, det har lært meg utrolig mye, og jeg har fått oppleve masse unike ting. Men nå tror jeg at jeg kanskje er klar for å starte opp igjen livet mitt i Norge. Noe jeg synes er veldig skummelt samtidig som spennende - for ting er jo ikke akkurat som de var da jeg reiste, og folk har forandret seg, jeg har forandret meg...

Så de store spørsmålene er nå; Hva skjer når jeg kommer hjem igjen? Hvor mye har jeg egentlig forandret meg, og har folk der hjemme forandret seg mye?

Jeg har funnet ut at det beste er å ikke fundere på dette, så derfor later jeg nå som om jeg er på en 2 ukers ferie, så får jeg bekymre meg over mitt norske liv når jeg er tilbake i Norge!

Hvor forskjellig er egentlig denne jenta....fra denne?

Siden det virker som om dere der hjemme er veldige nysgjerrige på julefeiringen her, får jeg vel fortelle enda litt til. Det er nå 1.juledag på kvelden, sånn for klarhets skyld. I går var det juleaften, og da kom tante Jenny med mann og familie til Waihi Beach for å feire jul sammen med oss, det var veldig koselig, og vi var hele 13 stk rundt middagsbordet!

Juleaften er jo ikke noe stort her, men vi hadde en "julemiddag" som bestod av hjort (tror jeg), poteter, og en salat som minnet om furulysalat. PÅ kvelden spilte tantene mine på piano, imens den ene onkelen min sang julesanger for full hals. Selv ringte jeg til Norge for å høre hvordan julestemningen var der, og det var veldig koselig å snakke med folk i Norge:)

I dag er den store juledagen i New Zealand, slik som i England, så vi startet dagen med å åpne pakker(eller, egentlig ikke, vi var litt tregere enn den gjennomsnittelige kiwi-familien, og startet pakkeåpningen først i 11-tiden). Jeg fikk noen fine gaver, som heldigvis blr enkle å ta med seg hjem!

Etter pakkeåpning var det lunsj, før alle fetterne og kusinene mine dro hjem igjen. Resten av dagen brukte jeg til å gå på stranden, lese i min nye bok, og drikke te. Som vertsmoren min sa; "Christmas day is often spent doing as little as possible".

I kveld var det mer piano-spilling, noe som satte meg i skikkelig Venabu-stemning, siden tanten min spilte et par sanger jeg kjente igjen fra våre musikeres reportoarer.

Og nå er julen over, as far as the kiwis are concerned! Så jeg chiller i sengen med musikk og littegranne sjokolade - jul er jo jul!

Kisses:*

Meg og Grandma

En sier aldri nei til å sitte på Grandpa's fang, uansett om en er 8 eller 18!:)

Kusinene mine, meg og vertsmoren min

Vertsmoren min og trollet jeg ga til Grandpa - Grandma ser ut som om hun ikke har så mye i mot det her, men egentlig er hun nok ikke trollenes største fan!  Haha:)

Min lille gavesamling:D

All you gotta do is just walk away and pass me by
Don't acknowledge my smile when I try to say hello to you, yeah
And all you gotta do is not answer my calls when
I'm trying to get through
To keep me wondering why, when all I can do is sigh
I just wanna touch you
I just wanna tiuch and kiss

Lalalalalalal lalal lalaaaaa

Er det ikke herlig å høre på sanger en ikke har hørt på på lenge? Jeg "gjenoppdaget" Butterflies etter en search gjennom gamle e-mails. Så nå har jeg fått dilla på den her jeg sitter i sommervarmen og nynner til en sang jeg ikke har hørt siden jeg reiste fra Norge.

Det er rart hvordan en sang kan få deg til å føle minner uten å huske dem? De gir deg bare en følelse liksom, merkelig! Herlig :)

Kisses:*

Tralalalalalaaaa, i min egen lille verden.  Gotta love summer holidays<3

Eter å ha vært litt overivrig på photoshop, kjenner jeg at en musearm har begynt å snike seg innpå. Derfor begrenser jeg dagens innlegg til noen bilder fra de sistre dagene! Blir mer tekst senere!:)

Riktig GOD JUL alle sammen!

Pent juletre på kafè.

Shopping in Auckland - posen var nesten like fin som vesken jeg kjøpte!

Okei da, så pynter de litt til jul her også...

I går gikk vi tur, det var utrolig varmt, men en fin tur!

Og jeg slapp ikke unna min solsmarte tante; på med både hatt og solkrem!

Pohutekawa; New Zealands christmas tree (ikke det de har inne i huset)

Her finnes det bregner av alle slag

Mer Pohutekawa; mamma, disse blomsterbildene la jeg spesielt ut for deg!

Vi fant en død fugleunge i stien.

Sort sand - sand som inneholder mer jern!

Familiejul!

Kisses:*